Arkiv for innlegg i kategorien ‘Familie’

De siste dagene har vært veldig fine!

På fredag tilbragte jeg noen timer med Linn; vi gikk tur med hundene, besøkte gamle trakter fylt med nostalgi og klippet håret mitt. Sistnevnte var høyst på tide ettersom jeg ikke har vært hos frisøren siden *host* september i fjor. Damen ville klippe masse, men jeg sa at hun bare måtte ta det verste, skal jo gifte meg og greier, så kan ikke være hårløs da. Hun tok det herligste serumet i håret mitt, Kerastase elixir ultime, og håret mitt bare “Wow” og jeg bare “Mmm, lukter godt”, også bare over 300 kroner hos feelunique. Hrmph! Men håret mitt svinger så fint nå, det har jeg ønsket meg lenge!

Her har vi søstrene sisters med hunder og nytt hår og sol og skygge!

Også spiste vi hakkasteik, sånn circa den beste maten i hele verden!

Så var det lørdag og forloverkjoleprøving. Mine to fine jenter ble nydelige i gudinnekjoler, men ettersom dette er et viktig valg skal vi tenke litt på saken. Uansett blir de flotte som alltid!

Kvelden ble tilbragt på innflytningsfest med både gamle og nye venner. Jeg drakk baileys og var veldig fornøyd med det! Endelig fikk kjolen min prøvd seg i offentligheten også, kjolen som jeg kjøpte i fjor sommer, men som aldri har passet seg, eller meg, haha. Nå var den litt fin å ha på, været var strålende og det ble en meget fin kveld!

Mamma: Har du ikke brukt solariet enda?
Jeg: Jo, masse!
Mamma: Åja…

Denne bruningsprosessen kommer til å bli meget krevende altså. Men så har jeg under fire(!) uker på meg enda. Herregud, fire uker, 27 dager, DET er ikke lenge! Jeg har så mye igjen! Heldigvis har min fine søster satt kronen på verket når det kommer til bordkortene, så nå skapes det i lange baner her hjemme. Godt med alt som er (blir) gjort!
Min siste feriedag i dag, i morgen er det tilbake på jobb. Åh, jeg vil ha mer ferie!

Har du hatt en fin helg?

I går var vi i familiebesøk. Verdens lengste faktisk, vi var ikke hjemme før klokken fire, noe som tyder på at vi hadde en fantastisk kveld. Svigermor og svigerbestemor feiret 130-årsdag, og jeg har seriøst spist for hele neste uke og litt til. Fy fader så mye mat det var!

Ronny har en familie som er utrolig lett å være sammen med, og til tross for at alle utenom meg hadde alkohol innabords, ettersom jeg ble erklært sjåfør tidlig på kvelden koste jeg meg glugg i hjel. I tillegg fikk jeg mange tips til hvordan jeg skal pynte bordene i bryllupet, Ronnys tante er fantastisk flink til slike ting!

Nå skal jeg snart på jobb med den fungerende bilen vår! Heldigvis var det bare batteriet som lå på dødsleiet, så med et nytt ett tikker bilen som en klokke. Er det ikke det man sier? Avhengig av bilen når man skal på en liten biltur i ferien, mihi!

Har du hatt en fin helg?

Selv om jeg ikke liker mandager er det noe fint med dem likevel. Ny uke, nye muligheter og å starte uken med en fridag er ganske fint.

Siden sist har jeg jobbet masse. Det blir mange dager i strekk, noen dagvakter, noen senvakter og døgnrytmen blir totalt ødelagt. Men det er fint å jobbe i hjemmesykepleien om sommeren, en kan nyte været ute og en trenger ikke å bekymre seg for at bilen skal sette seg fast i en snødynge. Been there, done that.

Jentetur har vi også hatt; besøk til mormor,

og besøk til bestefar, han hadde hatt bursdag den dagen.

Deretter bar det på handletur, og jeg fikk endelig kjøpt meg en ny bikinitopp som gjorde puppestellet mitt (haha) ganske så pent. Legger ikke ut bilde av dette…

Ellers har jeg tilbragt tiden med fine venner

Vi spilte kortskalle og koste oss glugg i hjel! Jeg gikk faktisk til innkjøp av det selv og skal prakke det på alle jeg møter på min vei!

Dagene flyr avgårde, noe dere sikkert merker selv. Kommer straks tilbake med et bryllupsrelatert innlegg, namnam!

Jeg kom til å tenke på det. Dere må jeg tro jeg aldri henger med andre enn hunden og kjæresten min. Jeg er veldig dårlig på å nevne akkurat den biten. Nå skal jeg ramse litt opp, bare for å inkludere alle mine fine litt.

For et par uker siden hadde jeg herlige kolleger på besøk. Det var de som ga meg den den nydelige lysestaken. Åh, jeg er så glad i kollegaene mine som man bare kan bli og jeg gruer meg til å forlate dem alle. Snufs.

Gjelder å være stødig på kameraet. Og ser dere henne helt til høyre? Det er min mamma, det er fint og trygt å jobbe sammen med mammaen sin.

Også har jeg hatt fine stunder både med Silje og Ann-Carine i det siste. Anka er forresten i Spania for øyeblikket, skulle ønske jeg var der også. Tid sammen med dem er viktig, noen finere i verden kunne jeg ikke bedt om.

Og svigerbesøk har vi hatt. Ronny disket opp med kyllinggryte, noe av det beste i verden, mens jeg laget en utsøkt sjokolademousse. De kalte Ariel fet, men jeg har tilgitt dem.

Når jeg får fritiden min tilbake skal jeg nyte hvert eneste øyeblikk sammen med familie og venner. Eksamenstid, eksamenstid, men den aller siste noengang!!!!!

Forleden dag måtte jeg gå på tur med en dame. Dere som har hund kjenner sikkert til den; dere vandrer på samme vei og hundene går i samme tempo, eierne blir tvunget til å snakke sammen og det hele er egentlig ganske kleint. Jeg priste meg lykkelig da Ariel valgte å vandre innover en ny sti, hun kan glimte til en gang i blant.

Idyllisk, ikke sant? Jeg elsker stedet vi bor på og alle mulighetene det byr på. Vips, så er vi på en eng liksom. Eller på et fjell om du vil. I går ville jeg forresten på fjellet med Ariel. Jeg måtte bokstavelig talt dra henne etter meg, hun stirret meg i senk i sine evige oppstoppinger (la oss late som det er et ord) og virket meget irritert over at jeg skulle tvinge henne til å gå på dette ulente terrenget. Hvor ble det av asfalten hvor jeg kan drite midt i veien? Jeg var egentlig enig og ettersom jeg ikke engang hadde med meg kameraet for å dokumentere denne utrolig sjeldne hendelsen bestemte vi oss for å ta det en annen gang…

Også har vi fått nydelig busk i hagen

Linn ble innlagt på sykehuset i går. De har enda ikke funnet ut hva det er, men da vi skulle på besøk måtte vi gå med frakk og munnbind. Linn er sterk, men gjennomgår altfor mye. Hun har det bra for øyeblikket, og alt går nok bra. Jeg er bare så altfor, altfor glad i henne.

Legg gjerne igjen en hilsen på bloggen hennes, det setter hun nok veldig pris på!

En fin dag har jeg hatt. Etter syv timer med ustressende jobb var det på tide å få på seg et nytt kostyme og ta turen ut til mamma og co. Jeg må bare skryte av at jeg var iført både rødt, hvitt og blått på jobben, selv om det stort sett bare var meg som la merke til det.

Ettermiddagen ble feiret sammen med familie, god mat og fine kaker. Og kaken jeg laget, superdelicious om jeg må få si det selv. Men mettende var den og mamma spurte meg om jeg hadde puttet noen hemmelige piller i kaken ettersom den hadde en søvndyssig virkning på henne. Åja. Om noen vil ha oppskriften skal jeg rett og slett gi dere den, ettersom jeg allerede har stjelt den fra internetten selv. Kan til og med komme med noen små tips som hadde vært greit å vite før jeg laget kaken. For å unngå skjønnhetsfeilene liksom…

Men 17. mai ja. Den beste på flere år, ettersom jeg er en familiejente og elsker slike samlinger. Vi pratet om ting bare vår familie kan prate om, hadde vi endt opp på tv hadde dere nok blitt skjermflau. Men det er det jeg liker, vi er bare oss selv og har det alltid utrolig underholdende og koselig i hverandres selskap. Tradisjon takk!

Mammas fine kake, min fine søster, meg med singletkant og IKKE trusekant, matgilde og herlige pusen min!

Håper alle har hatt en vellykket og gledelig nasjonaldag! Den er tross alt bare en gang i året, hihi.

 

I går var jeg utrolig effektiv! Sammen med Linn var det resepter, apotek, levere utstyr til NextGentel, handling på Biltema for etterlengtede ting og finne en blomsterbutikk som kunne bestille min meget spesielle og fine rose til brudebuketten.

Finn Willy da. Haha.

Jeg kjøpte meg faktisk yogamatte! Lenge har jeg unnskyldt meg og zumbaen med at jeg fikk vondt under foten en gang jeg trampet litt for hardt i gulvet. Hah! Ingen unnskyldning nå! Også hoppetau med teller! Og den stemmer faktisk! Så nå kan jeg hoppe hoppetau på yogamatten min, og det skal bli fint!

Vi var også innom flere blomsterforhandlere ettersom jeg ønsker en spesiell type rose i buketten. Jeg har aldri sett en vakrere rosefarge, så det var ikke tvil om at jeg ville ha den første gang jeg så den. Og forhandler nummer 3 kunne trygt forsikre meg om at det ikke var noe problem å bestille den inn, så nå har jeg nesten det i boks også! Må bare finne ut hvordan buketten skal se ut…

Åh, jeg er så forelsket!

På besøk hos mormor var vi også. Skjønne Linn hadde med seg hjertebarnet sitt og det satt mormor virkelig pris på. En fin stund.

Så var det kvellingen med Silje og Mona! Hadde det kjempekoselig med Silje sin påskesnop og Monas meget spesielle, men faktisk interessante bok. Hvem hadde trodd at tverrsnitt av kropper skulle være så fascinerende?

Dagen i dag har ikke vært så spennende, men dere har vel kanskje fått nok? Hihi.

Åhnåmåjegleggemegsnartjegersåtrøtt!

Ps. Jeg må bare skryte av at jeg har søkt på sånn tjue lærerstillinger. Håper på ETT intervju. Gi meg i hvert fall ett!

Jeg hater mandager. I hvert fall de to siste.

Forrige mandag fikk jeg beskjed om at tanten min var død. På mandag fant jeg Mina liggende utenfor. Hun haltet inn med meg og jeg oppdaget et sår på den ene bakpoten hennes. Fikk time hos dyrlegen og tok henne halvveis bekymringsløs med meg. Hermine har også fått sår tidligere, så dette gikk bra.

Et par timer senere gikk jeg ned for å hente henne. Det viste seg at hasebenet – det nederste leddet i poten hennes – var revet av. Hoppet over en kule. Foten hennes dinglet og hun hadde store smerter. Veterinæren fortalte at operasjonen kostet nærmere 10.000 og i tillegg var dette en svært omfattende operasjon. Hun fikk ligge over natten med smertestillende.

I går var jeg nemlig i begravelse. Langt borte fra min lille pus. Det var en veldig fin begravelse, men det var også utrolig tungt. Det gikk opp for meg at min fine tante faktisk var borte, at det var hun som lå i kisten, og jeg merket veldig at hennes tilstedeværelse manglet. Det var en tung dag, selv med mye familie rundt meg. I tillegg måtte jeg snakke med veterinæren, som kunne opplyse om at operasjonen til Mina var en av de vanskeligste de kunne ha, i tillegg til at det tok lang tid før hun ble bedre. Hvis hun ble bedre. Min kjære tok henne med seg hjem, og hele kvelden klappet jeg på henne, mens jeg gråt i strie strømmer. Vi hadde bestemt oss for at det beste for henne var å avlive henne, uansett hvor brutalt det høres ut. Hun hadde det ikke bra, og vi fikk beskjed om at sjansene hennes for å bli bedre med en operasjon var små.

Vi gikk ned sammen i dag. Mamma og pappa sammen med sin lille pus. Hun var så fin. Og så levende. Så sovnet hun, og det er absolutt noe av det verste jeg har vært med på.

Jeg har hatt noen tøffe dager, og jeg tror jeg har grått mer de siste ni dagene enn jeg gjorde i hele fjor. Det ble så mye på en gang, og å forstå at jeg aldri mer kommer til å se min fine tante igjen eller min lille pus er vondt.

Jeg var så glad i dem begge. Og nå er de borte. Jeg vil både håpe og tro at de har det bedre nå.

Noen av de fineste barndomsminnene mine har jeg fra Hardanger. Fra Vines. Vi plukket jordbær, vi plukket moreller. Vi badet, stupte fra skjæret og varmet oss i håndkler, mens vi fikk servert nybakt brød med brunost. Vi spilte tv-spill, vi gikk til nærbutikken med vår fetters hardtarbeidende 20-kroninger. Vi tilbragte sommer etter sommer i den vakre naturen sammen med tante, onkel og fetteren vår. Alle var velkommen, når som helst.

Ettersom vi ble eldre fikk vi et annet forhold til tanten vår. Hun var ikke bare en tante; en som kunne kjefte når vi tvangsbadet katten eller prakke på meg noter når jeg helst ville spille på gehør. Hun var blitt noe nytt, selv om hun aldri forandret seg. Hun var blitt en slags venninne, en vi kunne prate med i timesvis og en som alltid var der for oss. Hun var seg selv, rett fra leveren. Alltid. De siste årene har hun betydd mer og mer og overtatt plassen som favorittante. Senest i fjor hadde jeg en av mine herligste helger noensinne på det idylliske stedet hvor vi alltid ble tatt imot med åpne armer.

Vår kjære tante døde i dag. Uventet. Uvirkelig. Utrolig vondt.

Våknet med verdens største hodepine, gikk i dusjen, drakk kaffe og ble straks mye bedre! Jeg tror jeg sov for lenge. Grunnet min meget fine iPhone app har jeg funnet ut at jeg sover gjennomsnittlig 5 timer og 45 minutter hver natt. Det tok nok på å sove i nesten ni timer da!

Uansett. Jeg satt her i går. Satt til øynene punkterte og jeg måtte finne sengen. Da kommer vi til nu.

Skolen har startet, og nå er det under et halvt år til jeg er ferdig. Nye gruppeoppgaver står på plakaten, og ettersom jeg ble ditchet fra min forrige gruppe måtte jeg finne meg en ny. Jeg vegrer meg alltid for slike ting. Jeg synes det er mye lettere om folk kommer til meg, i stedet for at jeg kommer til dem. Da vet jeg på en måte at det er greit og at det ikke blir for mye Janne-Kristin. Kanskje er jeg litt pysete? En ny gruppe er likevel i boks, og jeg skal være positiv!

I går laget vi kjøtt. Jeg fikk i oppdrag å lage kålruletter. Hva er det liksom? Også bare meg! Heldigvis var jeg ikke alene på en måte. Stod side om side med en annen som skulle lage kjøttpudding, og ingen av oss var egentlig klar over hvordan resultatet skulle bli. Uten henne hadde jeg nok følt meg ganske lost. Noe fikk vi laget, og både læreren og noen av studentene mente det var godt. Jeg for min del syntes retten min smakte i overkant mye kål…

Smaksprøver. Matprat kalte retten min grå og trist.

Sånn ellers var jeg med søstrene sisters i går. Kjøpte meg lang, fin genserjakke på Cubus, HALV PRIS! Ikke så ulik den lange de selger på BikBok til 299,- Jeg fikk min for 125 kroner. Grå og flott var den!

Skrift kan være pent, ikke sant?

Linn og jeg hadde planlagt å ta bilbilder. Med lang eksponering. Dessverre fant vi et relativt dårlig sted, ettersom det ikke er bare bare å ha en bil på slep. Flere biler tutet på oss, fordi rumpen til Linn var én cm innom kjørefeltet. Litt stressende. Her er i hvert fall et av bildene, med en del forstyrrende elementer. Må visst finne en forlatt bro…

Nå skal jeg runde av oppsummeringen, og gi meg selv en lusing over manglende blogging. Blir litt mye når det hoper seg opp.

Ha en fin onsdag der ute!

La oss alle overse at jeg skriver dette på julaften, for praktisk talt er det fremdeles lille julaften. Vi kan jo ikke hoppe over den.

Det har vært en meget travel dag. Begynte med striping av håret hos Linn. Ingen av oss hadde gjort dette før, så forventingene var ikke på topp. Det ble bedre, men ikke bra. Etterveksten lyser enda. Eller mørker enda. Hihi.

Hele familien var på tradisjonsbesøk til gravene og farfar på sykehjemmet. I lavende snøvær tråklet vi oss gjennom kirkegården, men uansett vær synes jeg det er fint at dette har blitt en tradisjon for oss. Kranser ble lagt og lys ble tent, før vi kom oss videre til farfar.

Hjem for å utveksle gaver, skifte, pakke og videre til enda en tradisjon; julebesøk hos familien til Ronny. Veldig koselig og mye god mat. For meg betyr det hvitost, fårepølse og eggerøre. Jeg fikk egen meny. Julestemningen som var forsvunnet en liten stund kom tilbake, og da jeg kom hjem til familyen fikk jeg enda et juletre å pynte. Selv om mine to lillesøstre hadde begynt uten meg. Nå blir jeg her over natten, ettersom min kjære skal jobbe i morgen. Kan ikke sitte alene på selve julemorgen, tror ikke at kattene vil holde meg med selskap under Tre nøtter til Askepott. Å, nå gleder jeg meg til det! Og til grøt! Og til besøk! Og til gaver! Jeg gleder meg til ALT!

Ha en riktig god jul alle sammen der ute! Det skal jeg ha med min fine familie!