Author Archive

Takk for alle fine ord angående kjøkkenet, dere! Jeg vet at det kommer til å bli fantastisk når vi endelig er ferdig, selv om jeg såvidt klarer å se en ende på kaoset i skrivende øyeblikk.

Ettersom det ER fastelaven i dag måtte vi nesten spise boller. Ikke hjemmebakte, håhå. Neida, disse kom straight from Kiwi sammen med den overprisete kremtoppen og syltetøyet. Butikkene hadde økt både bolleprisen og kremtopprisen med ti kroner i dag, så de tjener nok fett på alle dem som er sent ute ja! Når jeg får kjøkken skal jeg baaaake!

Ser dere at jeg har prøvd å “romantisere” bollen? 

Ellers går det forsåvidt framover med kjøkkenet. Ronny skulle fjerne de siste skapene i dag, inkludert vasken. Da måtte vannet stenges, men det nektet å komme tilbake. Så da sitter vi her uten vann. KRISE! Jeg skjønner ikke hvordan folk klarte seg før i tiden, all respekt for dem! Jeg trenger morgendusjen min…

Mens Ronny pusser opp innreder jeg i hodet. I dag har jeg hentet flere Norgesglass som skal brukes til tørrvarer. Jeg tror kanskje jeg må vente med å kjøpe mer til jeg ser hva vi egentlig trenger. Lett for å overdrive…

Fin helg, fint nytt gulv, fin kakao og fin film, “Fast and the furious 4″ Åh, som jeg elsker den filmserien!

Hvordan har din helg vært?

Å pusse opp er noe dritt. Ikke bare er kjøkkenet meningsløst å bruke nå, men alt sprer seg. Gjesterommet er dekket av kjøkkenting, stuen er dekket av kjøkkenting, det er ikke plass til å henge opp klær. Og jeg jeg får ikke tilfredsstilt ryddebehovet mitt. Æsj.

Men mannen min er handy og effektiv, det er det ingen tvil om! Vegg revet og nye gipsplater er oppe. Strømkabler er trukket, og i morgen skal vi se etter nytt gulv. På tirsdag kommer kjøkkenet, så da har vel ikke jeg noe liv den neste uken. Annet enn å skru IKEA-møbler. Åsomjegggledermegtilåfåplass!

Kjøkkenets eneste benkeplass for øyeblikket.

Jeg har litt mangel på inspirasjon. Slik blir det når man bor i kaos. Så jeg går tur med Ariel for å få litt avveksling. Eller tur og tur. Dusten nekter å gå, og jeg føler meg ikke så kul der jeg står og drar i båndet. I går tok jeg av henne båndet og løp fra henne. Snudde meg for å se om hun kom etter, men hun rikket seg ikke av flekken. Slik stod vi da i to minutter. Da ga jeg opp og gikk hjem.

God helg, fine mennesker! Hilsen periodeblogger #1

Jahaja, ikke vet jeg hvor mange som fremdeles barberer seg på den gammeldagse måten, men det gjør i hvert fall jeg. For et par måneder siden poppet det opp en reklame på lokalavisen sine sider, “Intuition prøvepakke, 39 kroner” også den samme gamle reglen. Ettersom jeg har veldig ømfintlig hud og får minst fem sår per ben tenkte jeg at dette var verdt å prøve. Og det angrer jeg ikke på!

Barberhøvelen har integrert lotion slik at det ikke er behov for barberskum, og dette ligger i selve barberbladet. Det ser ut som en stor klump med sånn hard såpe, og etterhvert som høvelen blir brukt blir denne såpen mindre og mindre, helt til bladet må skiftes. Ganske genialt spør du meg. I tillegg har høvelen et godt, ergonomisk håndtak, i motsetning til disse smale sakene fra Venus.

Men viktigst av alt, selve barberingen er fantastisk! Når jeg tenker tilbake husker jeg at Venus sine blader var ganske harde. Det var ikke lett å dra høvelen over huden, og jeg hørte nærmest at huden begynte å gråte. Intuition kan sammenlignes med en slik liten lekebil. Hjulene bare triller pent fram og tilbake over huden, ingen motstand, ingen sår og hårene forsvinner. Også var det dette med integrert “barberskum”.

Også får du slik et beskyttende topplokk med ooog holder til dusjen!

Den eneste ulempen er prisen på barberbladene du får i ettertid, 46 kroner stykket. Eller er det egentlig så mye dyrere enn disse fra Venus?

Bestill pakken her og meld deg ut igjen rett etterpå om du vil! Du får mye for 39 kroner! Og liker du Intuition finner du bladene en hel del billigere på e-Bay!

Jeg er en av dem som elsker å mimre. Selvfølgelig har jeg fokuset på framtiden, men samtidig er det fint å tenke tilbake på fine øyeblikk og stunder. Som i går for eksempel, gamle barndomshelter ble hentet fram igjen sammen med fine Ann-Carine.

Etter lukten tror jeg det er musikk som best får meg til å huske spesielle øyeblikk. I kveld hører jeg på Mika, husker dere ham? Da jeg begynte i hjemmesykepleien i 2007 hørte jeg mye på albumet hans. Jeg husker at jeg vandret fra bruker til bruker i solskinnet mens jeg nynnet til “Grace Kelly”. Veiene var bare og jeg var allerede forelsket i den nye jobben min.

Så i kveld er jeg nostalgisk. Jeg savner vår og sommer, og ikke minst gamlejobben med alle de fantastiske menneskene <3 Jeg har allerede blitt svært knyttet til min nye jobb, men selv om jeg ikke har jobbet i hjemmesykepleien siden august er det fremdeles vanskelig å gi slipp. Jeg tror nok at uansett hvor jeg kommer til å jobbe, vil Laksevåg hjemmesykepleie alltid ha en spesiell plass hos meg. Mika er fint.

Ha en fortsatt fin helg, dere!

Vi har ENDELIG kommet oss til IKEA og bestilt nytt kjøkken! Eller endelig og endelig, det er jo ikke akkurat gratis. Dette har jeg ventet på siden dagen vi flyttet inn, ettersom kjøkkenet er bajs. Se det her, så skjønner dere kanskje at jeg griner på nesen over mangel på benkeplass. Og skuffer. Mangel på skuffer er et skår i hjertet for en organisator.

Men nå skal det bli andre saker. Etter mye fundering, frustrasjon og diskusjon over hvordan i all verden vi skal utnytte kjøkkenet best mulig med en forbanna søyle som ikke kan flyttes har vi kommet fram til den beste løsningen jeg tror finnes for vårt kjøkken:

Ser dere søylen lurer oppe i høyre hjørne? Vi fant ut at den halvveis kan pakkes inn i skap, så får jeg pynte den litt. Men se på benkeplassen! Og alle skuffene! Og integrerte hvitevarer! Jei! Kjenner jeg eeegentlig ikke synes det er kult å betale over 2000 for en mikro, men skal man ha den pent i et skap har vi ikke annet valg.

Har allerede samlet noen nye ting til kjøkkenet. Små interiørting som jeg gleeeder meg til å få på plass!

Bokser fra Kremmerhuset. Fine å ha fremme til ulike tørrvarer eller pasta kanskje. Og kaffe! 99,- for tre bokser!

Denne fikk jeg faktisk til jul av en elev. Åååh! Den passet meg perfekt!

Etter mye leting etter en fin evighetskalender fant jeg den i en lokal interiørbutikk. Elsker den!

Også de klassiske boksene fra Kremmerhuset. Mangler “Dog food” Mye penere enn poser, hehe.

Jeg er ikke akkurat nytenkende, men det spiller ingen trille, så lenge tingene er fine. Åh, som jeg gleder meg til vi får det nye kjøkkenet!

Uken går egentlig veldig fort. Det føles ikke så lenge siden jeg hadde forrige ukenytt med sjette klasse og gloseprøve med fjerde klasse. Så plutselig har jeg hatt det igjen og klokken er ti over to. Noe som betyr tidlig helg!

I dag var det ekstra fint vær, og jeg tvang fram vårfølelsen, selv om temperaturen ikke viste mer enn fem grader. Jeg har en tendens til å spørre elevene om hvilken årstid de tenker på når de ser opp på den blå himmelen, også maser jeg om hvor mye vi alle gleder oss til vår. I går var det ikke like pent, men brukbart da jeg gikk fra jobb.

Sånn ellers er jeg veldig spent på The voice i kveld. Det skal bli fint med fredagsunderholdning igjen, jeg føler det er veldig lenge siden sist. Med andre ord blir det en avslappende helg på denne kanten, noe som er veldig godt etter en lang uke.

 

Har du planer for helgen?

Etter å ha laget horn med elevene i tre uker nå (med ulike grupper åffkårs), var det på tide at jeg laget dette hjemme. Det er jo så utrolig godt! Egentlig liker jeg ikke å lage mat hjemme, det er et megatiltak med 60-tallskjøkken! Tar tre timer å tilrettelegge og rydde liksom. Heldigvis får vi nytt om en måned, miiih!

Men ja, horn. Supergodt og superenkelt! Sunt blir det også når man smeller til med sammalt grovt mel. Eller i hvert fall sunnere. Det er nok mange av dere som allerede har erfaring med horn, men ettersom jeg faktisk HAR bakt må jeg jo dele oppskriften!

 

Ble du fristet?

I dag våknet jeg i en syk kropp. Plutselig hadde nesen lukket seg og halsen kjentes ut som en kaktus. Åh, jadu! Dette er tredje gangen denne sesongen, jeg slår visst alle rekorder. Forrige gang jeg var syk var det en elev i sjette klasse som påpekte dette. Jeg skyldte på alle de ukjente basseluskene som befinner seg på skolen, og jeg tviler forresten ikke på at jeg har rett. Med mindre man blir syk når man har vinduet åpent i minusgrader… Uansett, jeg blir aldri syk!

Likevel har vi vært flinke og gått i 5-årsdag, selv om det å spise og puste samtidig når man er syk praktisk og teoretisk sett er umulig. Oj, den ble lang, gitt. Også har jeg fått is.

For å lindre halsen liksom…

Egentlig skulle jeg bare tipse dere om en meget pen sang. Jeg ser ikke på Glee altså. Eller litt. Dessuten er denne sangen mye finere i Glee-utgave enn den originale. Den er bare rar. Jeg skal lære meg hele, også skal jeg synge høyt i bilen!

 

Hør på den! Var den ikke pen?

Dere som enda titter innom er sikkert like lei som meg av å se den samme overskriften, og de samme gamle bildene. Det er jeg også! Hjelpes! Jeg har lenge vært i tankeboksen angående bloggen; jeg savner å produsere noe og jeg savner kontakten med alle dere der ute. Men så blir jeg litt sånn “Shit, hvor mange som faktisk kan google meg og lese dette!” Som elever eller lærerkolleger for eksempel. Litt skummelt. Som sagt tidligere følger jeg med dere, så til tross for at jeg ikke har gitt en lyd fra meg verken her eller hos dere er jeg like oppdatert.

Jeg lever i beste velgående i hvert fall, og har hatt min første skoleavslutning, feiret både fin jul, fint nyttår og kjøpt nye gardiner. Sånn btw. Det var jo nå jeg skulle tatt tidenes oppsummering av 2011, ettersom jeg aldri har hatt et mer minnerikt år. Men det får bli en annen gang. Nå skal jeg jobbe med alle kladdene mine, har masse jeg har lyst til å blogge om!

Og siden jeg savner sommeren så mye at det verker i hjertet:

Det er kjekt å se at noen enda husker på meg!

Hei alle dere, og beklager for min stadig fraværende oppførsel.

Jeg har rett og slett ikke hatt energi til å blogge, skolen suger til seg alt av overskudd (og underskudd), og selv om jeg ikke ønsker at jobben skal ta over livet mitt er det vanskelig å la være. Jeg vil jo gjøre en god jobb, og jeg vil at elevene skal lære, bli motiverte og engasjerte.

Med 26 undervisningstimer i uken er det mye som skal planlegges. Noen av fagene er dessuten ekstra utfordrende, som gym for eksempel, (jeg var en av dem som gjemte meg på scenen og latet som jeg klatret i klatreveggen, men egentlig lå vi på tjukkasen og sladret) og dette skal jeg lære elevene mine. De har gjennomskuet at jeg ikke er noe gymlærer, men likevel skal opplegg lages, jeg skal engasjere elevene, både dem som vil bli supersvett og dem som helst vil bevege seg minst mulig.

Prøver skal lages, prøver skal rettes, jeg skal gi lekser, gi gode oppgaver i timene, lete etter filmer for å gjøre RLE mer spennende, snakke med kolleger, huske beskjeder fra elevene, kartlegge elevene, tilrettelegge undervisningen for dem, klippe bamser(!), gi elevene tilbakemelding på arbeid, bli kjent med dem, delta på utviklingssamtaler, laminere, kopiere and the list goes on and on. Som regel sitter jeg fra 8 til 5, noen ganger 6 og 7, og DA er jeg pumpet. Puh, jeg blir sliten bare av å skrive dette.

MEN, og det er et stort men, jeg har det bra! Jeg trives! Det er kjekt når elevene jubler når jeg nærmer meg klasserommet, det er kjekt når elevene kommenterer øredobbene mine eller sier at jeg er pen (hihi), det er kjekt når de koser seg med arbeidet jeg gir dem, det er kjekt å se de stolte ansiktene deres når jeg gir dem positive tilbakemeldinger, og det er kjekt å se dem mestre!

Jeg lærer mye, det er det ingen tvil om. Legen min sa at jeg kunne sammenligne det med turnusåret til legene; jeg blir kastet hit og dit, har utrolig mange mennesker å forholde meg til og ikke minst mange ulike arbeidsområder å forholde meg til. Jeg prøver og feiler, det er en del av jobben, men på disse månedene har jeg lært mer enn jeg gjorde de fire årene jeg gikk på høyskolen!

Elevene lager Torsk i ovn.
Europaprosjekt i trekkspillformat.
Gogos er fremdeles poppis! Jeg spilte det på barneskolen liksom!
Retting av engelskprøver. Det tar tid!
Nostalgi på boklageret. Noen som husker disse? 

Jeg har ikke glemt dere, jeg følger med. Ville bare gi et lite livstegn <3