Vi har ENDELIG kommet oss til IKEA og bestilt nytt kjøkken! Eller endelig og endelig, det er jo ikke akkurat gratis. Dette har jeg ventet på siden dagen vi flyttet inn, ettersom kjøkkenet er bajs. Se det her, så skjønner dere kanskje at jeg griner på nesen over mangel på benkeplass. Og skuffer. Mangel på skuffer er et skår i hjertet for en organisator.

Men nå skal det bli andre saker. Etter mye fundering, frustrasjon og diskusjon over hvordan i all verden vi skal utnytte kjøkkenet best mulig med en forbanna søyle som ikke kan flyttes har vi kommet fram til den beste løsningen jeg tror finnes for vårt kjøkken:

Ser dere søylen lurer oppe i høyre hjørne? Vi fant ut at den halvveis kan pakkes inn i skap, så får jeg pynte den litt. Men se på benkeplassen! Og alle skuffene! Og integrerte hvitevarer! Jei! Kjenner jeg eeegentlig ikke synes det er kult å betale over 2000 for en mikro, men skal man ha den pent i et skap har vi ikke annet valg.

Har allerede samlet noen nye ting til kjøkkenet. Små interiørting som jeg gleeeder meg til å få på plass!

Bokser fra Kremmerhuset. Fine å ha fremme til ulike tørrvarer eller pasta kanskje. Og kaffe! 99,- for tre bokser!

Denne fikk jeg faktisk til jul av en elev. Åååh! Den passet meg perfekt!

Etter mye leting etter en fin evighetskalender fant jeg den i en lokal interiørbutikk. Elsker den!

Også de klassiske boksene fra Kremmerhuset. Mangler “Dog food” Mye penere enn poser, hehe.

Jeg er ikke akkurat nytenkende, men det spiller ingen trille, så lenge tingene er fine. Åh, som jeg gleder meg til vi får det nye kjøkkenet!

Uken går egentlig veldig fort. Det føles ikke så lenge siden jeg hadde forrige ukenytt med sjette klasse og gloseprøve med fjerde klasse. Så plutselig har jeg hatt det igjen og klokken er ti over to. Noe som betyr tidlig helg!

I dag var det ekstra fint vær, og jeg tvang fram vårfølelsen, selv om temperaturen ikke viste mer enn fem grader. Jeg har en tendens til å spørre elevene om hvilken årstid de tenker på når de ser opp på den blå himmelen, også maser jeg om hvor mye vi alle gleder oss til vår. I går var det ikke like pent, men brukbart da jeg gikk fra jobb.

Sånn ellers er jeg veldig spent på The voice i kveld. Det skal bli fint med fredagsunderholdning igjen, jeg føler det er veldig lenge siden sist. Med andre ord blir det en avslappende helg på denne kanten, noe som er veldig godt etter en lang uke.

 

Har du planer for helgen?

Etter å ha laget horn med elevene i tre uker nå (med ulike grupper åffkårs), var det på tide at jeg laget dette hjemme. Det er jo så utrolig godt! Egentlig liker jeg ikke å lage mat hjemme, det er et megatiltak med 60-tallskjøkken! Tar tre timer å tilrettelegge og rydde liksom. Heldigvis får vi nytt om en måned, miiih!

Men ja, horn. Supergodt og superenkelt! Sunt blir det også når man smeller til med sammalt grovt mel. Eller i hvert fall sunnere. Det er nok mange av dere som allerede har erfaring med horn, men ettersom jeg faktisk HAR bakt må jeg jo dele oppskriften!

 

Ble du fristet?

I dag våknet jeg i en syk kropp. Plutselig hadde nesen lukket seg og halsen kjentes ut som en kaktus. Åh, jadu! Dette er tredje gangen denne sesongen, jeg slår visst alle rekorder. Forrige gang jeg var syk var det en elev i sjette klasse som påpekte dette. Jeg skyldte på alle de ukjente basseluskene som befinner seg på skolen, og jeg tviler forresten ikke på at jeg har rett. Med mindre man blir syk når man har vinduet åpent i minusgrader… Uansett, jeg blir aldri syk!

Likevel har vi vært flinke og gått i 5-årsdag, selv om det å spise og puste samtidig når man er syk praktisk og teoretisk sett er umulig. Oj, den ble lang, gitt. Også har jeg fått is.

For å lindre halsen liksom…

Egentlig skulle jeg bare tipse dere om en meget pen sang. Jeg ser ikke på Glee altså. Eller litt. Dessuten er denne sangen mye finere i Glee-utgave enn den originale. Den er bare rar. Jeg skal lære meg hele, også skal jeg synge høyt i bilen!

 

Hør på den! Var den ikke pen?

Dere som enda titter innom er sikkert like lei som meg av å se den samme overskriften, og de samme gamle bildene. Det er jeg også! Hjelpes! Jeg har lenge vært i tankeboksen angående bloggen; jeg savner å produsere noe og jeg savner kontakten med alle dere der ute. Men så blir jeg litt sånn “Shit, hvor mange som faktisk kan google meg og lese dette!” Som elever eller lærerkolleger for eksempel. Litt skummelt. Som sagt tidligere følger jeg med dere, så til tross for at jeg ikke har gitt en lyd fra meg verken her eller hos dere er jeg like oppdatert.

Jeg lever i beste velgående i hvert fall, og har hatt min første skoleavslutning, feiret både fin jul, fint nyttår og kjøpt nye gardiner. Sånn btw. Det var jo nå jeg skulle tatt tidenes oppsummering av 2011, ettersom jeg aldri har hatt et mer minnerikt år. Men det får bli en annen gang. Nå skal jeg jobbe med alle kladdene mine, har masse jeg har lyst til å blogge om!

Og siden jeg savner sommeren så mye at det verker i hjertet:

Det er kjekt å se at noen enda husker på meg!

Hei alle dere, og beklager for min stadig fraværende oppførsel.

Jeg har rett og slett ikke hatt energi til å blogge, skolen suger til seg alt av overskudd (og underskudd), og selv om jeg ikke ønsker at jobben skal ta over livet mitt er det vanskelig å la være. Jeg vil jo gjøre en god jobb, og jeg vil at elevene skal lære, bli motiverte og engasjerte.

Med 26 undervisningstimer i uken er det mye som skal planlegges. Noen av fagene er dessuten ekstra utfordrende, som gym for eksempel, (jeg var en av dem som gjemte meg på scenen og latet som jeg klatret i klatreveggen, men egentlig lå vi på tjukkasen og sladret) og dette skal jeg lære elevene mine. De har gjennomskuet at jeg ikke er noe gymlærer, men likevel skal opplegg lages, jeg skal engasjere elevene, både dem som vil bli supersvett og dem som helst vil bevege seg minst mulig.

Prøver skal lages, prøver skal rettes, jeg skal gi lekser, gi gode oppgaver i timene, lete etter filmer for å gjøre RLE mer spennende, snakke med kolleger, huske beskjeder fra elevene, kartlegge elevene, tilrettelegge undervisningen for dem, klippe bamser(!), gi elevene tilbakemelding på arbeid, bli kjent med dem, delta på utviklingssamtaler, laminere, kopiere and the list goes on and on. Som regel sitter jeg fra 8 til 5, noen ganger 6 og 7, og DA er jeg pumpet. Puh, jeg blir sliten bare av å skrive dette.

MEN, og det er et stort men, jeg har det bra! Jeg trives! Det er kjekt når elevene jubler når jeg nærmer meg klasserommet, det er kjekt når elevene kommenterer øredobbene mine eller sier at jeg er pen (hihi), det er kjekt når de koser seg med arbeidet jeg gir dem, det er kjekt å se de stolte ansiktene deres når jeg gir dem positive tilbakemeldinger, og det er kjekt å se dem mestre!

Jeg lærer mye, det er det ingen tvil om. Legen min sa at jeg kunne sammenligne det med turnusåret til legene; jeg blir kastet hit og dit, har utrolig mange mennesker å forholde meg til og ikke minst mange ulike arbeidsområder å forholde meg til. Jeg prøver og feiler, det er en del av jobben, men på disse månedene har jeg lært mer enn jeg gjorde de fire årene jeg gikk på høyskolen!

Elevene lager Torsk i ovn.
Europaprosjekt i trekkspillformat.
Gogos er fremdeles poppis! Jeg spilte det på barneskolen liksom!
Retting av engelskprøver. Det tar tid!
Nostalgi på boklageret. Noen som husker disse? 

Jeg har ikke glemt dere, jeg følger med. Ville bare gi et lite livstegn <3

 

Jeg prøver å lære meg å sy knapphullssting. Jeg kan overhode ikke sy, men skal likevel lære mine kjære elever dette. Heldigvis fant jeg en reddende engel på youtube, selv om hun vrir tråden på en spesiell måte, slik at jeg ikke heeelt får fullført stinget riktig. Må. Øve. Mer.

Men så kom jeg på en annen video fra youtube. Da jeg var vikar i dag fikk elevene lov til velge videoer fra youtube som vi skulle se, og da oppdaget jeg Kalle fra Raske menn (eller I kveld med Ylvis, synes Kalle blir litt satt på siden her altså). Han har jo laget en serie med morsomme videoer, hihihihi. Jeg lo og lo da vi satt i klasserommet. Det var visst litt viktig hva læreren syntes, og de fikk i hvert fall med seg da jeg ikke-beundret Justin Bieber. Men ja, Kalle snakker seg bort, slik som jeg gjør nå. Nå kom jo riktignok disse videoene ut for ett år siden (ja, jeg er nok en gang treg), men kanskje noen av dere ikke har fått dem med seg enda? Da bør du se denne videoen også se neste og neste og neste!

Morsomt, ikke sant?

Selvfølgelig tok jeg de obligatoriske bildene av Ålesund også! Vi kjørte opp på en høy topp som visstnok het Fjellstuen, og der fikk vi en fantastisk utsikt over byen!Denne gangen har jeg gjort noe litt artig; hvis dere holder musen over bildene kan dere se hvordan bildet ser ut i RAW-format, altså helt urørt fra kameraet sin side. Jeg tar alltid bilder i RAW ettersom det gir mye større redigeringsmuligheter. Oooog hvis ikke det skjer noe når dere holder musen over bildene, oppdater siden og del den barnslige “Jeg har fått til noe kult”-gleden med meg!

Jeg oppdaget litt for sent at jeg ikke hadde fanget husene i den rette vinkelen. Det får jeg ta igjen neste sommer! Men det ble litt greit likevel.

Åh, som jeg har savnet foto og redigering! <3

Jeg har nå testet ut leppestiftene jeg fikk fra Yves Rocher. Riktignok er det bare den beige rosa som er blitt brukt, ettersom jeg ikke tør å vandre rundt med knallrød leppestift. Men de går jo for det samme, det er bare fargene som skiller dem.

Først og fremst må jeg si at den beige rosa er nydelig! Det ser nesten ikke ut som om man har leppestift på, men likevel gir den leppene en frisk og fin farge!

Jeg har nå brukt den sammenhengende i flere dager, så den er virkelig testet ut. Leppestiften er lett å påføre, ettersom den er så myk og jeg merker at leppene også blir litt mykere. Noe jeg ikke kan skryte over er varigheten. I forgårs tok jeg den på i tolvtiden og var hjemme i sekstiden, da var den helt borte. Munnen ble brukt som vanlig (haha). Likevel er ikke dette så viktig for meg, det er bare til å ta på et strøk til. Alt i alt er det en behagelig leppestift som kjennes mykere ut enn andre jeg har prøvd tidligere.

Hahaha, kleeeeint!

Leppestiftene koster 109 kroner og du finner dem her. Min favoritt er Beige rosa!

 

Annonse

Ettersom min kjære Rikke har forlatt alle sine kjente og kjære i morgen og bosatt seg i Ålesund var det endelig klart for å besøke henne og kjæresten i deres ringe leilighet. I Wisteria Lane. En slik gate vil jeg også bo i!

Etter mange, mange timer i bilen kom vi fram en stund etter midnatt, og til tross for at vi var utrolig trøtte måtte det klemmes og oppdateres og fortelles om våre nye jobber. Åh, så deilig å dele nyutdannet-lærererfaringer med en som virkelig vet hvordan det føles!

Med bare én dag til rådighet var det tidlig opp, spise koselig frokost og komme oss ut døren for å se byen. Og handlesentrene…! Vi fant nydelig is, makroner, klær til mannfolka og vesker til oss selv. Den skal jeg vise dere, for den er fantastisk! Også satt vi på en virkelig kulinarisk kafé og lekte verdensvante. Jeg spurte om jeg kunne få kaffe med hjerte oppi, så verdensvant er jeg! Ålesund er virkelig en koselig by og minnet meg litt om Bergen. Selv om ingenting slår den byen. Jeg fikk også jaget en kjempediger måke.

Og Bezzerwizzer dere, for et fantastisk brettspill! Eller er det et brettspill? Uansett, spørsmål spekket med alt som har med underholdning å gjøre; sladder, tv-serier, pop, klassisk og jazz(!), reklame and so on. Jeg ønsker meg dette til juuuuuul!

Til tross for over fjorten timer bak rattet (Jeg var riktignok bare kartleser, men det er faktisk en ganske viktig jobb) var turen virkelig verdt det! Godt å se dem igjen og godt å komme seg bort en liten stund.

Bilderas

Har du vært i Ålesund før?